Barokken!

I barokken var det viktig å prise Gud, og takke han for alt vi hadde. Det handler om hvor usikkert alt er her på jorda og hvor stor og mektig Gud er. I barokken var det vanlig med virkemidler som overdrivelse og dramatikk, og man slapp følelsene løs.

Kunst og musikk var viktig i barokken. Religion var også et tema her, men ofte satt i en dramatisk posisjon. Kontraster ble også mye brukt, både i musikk og billedkunst, som for eksempel svak og sterk lyd og mørt og lyst.

En av barokkens mest kjente komponister var Antonio Vivaldi, som du ser på bildet. Han ble født i Venezia 4. mars 1678 og døde i Wien den 28.juli 1741. Han er kjent som den som overførte barokkmusikken videre til klassisk musikk. Verkene hans varierte med hurtige og langsomme partier, altså motsetninger som var et mye brukt virkemiddel i barokken. Rytmen i verkene hans er også bastante, noe som var typisk for barokkmusikken.

Kilder:

Lærerboka "Grip teksten"

http://no.wikipedia.org/wiki/Antonio_Vivaldi#Musikk

"Herre Gud, ditt dyre navn og ære" av Petter Dass

De fleste har hørt denne salmen en gang i blant, enten i kirka, på konfirmantundervisning eller i andre sammenhenger, men de aller færreste kan innholdet i hele salmen. Selv er jeg blant disse som kan den første linja, og som kanskje husker mer etter hvert som sangen blir sunget. Dermed visste jeg ikke hva innholdet i selve salmen var, og første gang jeg leste den tenkte jeg at dette måtte være en overdreven versjon av den originale.

Etter å ha diskutert salmen i klassen, fikk jeg vite at dette faktisk var den ekte salmen, noe som var ganske overraskende for meg!

Salmen ”Herre Gud ditt dyre navn og ære” er skrevet av Petter Dass i 1698, men ble ikke trykket før i 1715. Salmen kom inn i salmebøkene i 1909.

Vi kan plassere denne salmen i barokken som var på 1600-tallet.

Noe som kjennetegner salmen er overdrivelse, som var det som gjorde til at jeg antok at dette ikke var den salmen som blir sunget i kirka. Men i barokken var det mye overdrivelse, og dette gjenspeiles i tekstene fra denne epoken. Forfattere fra denne perioden tok ofte opp et religiøst emne, og denne salmen er intet unntak for den har et sterkt bibelsk preg.

Kilder:

http://folk.uio.no/jonv/norsksider/hergud.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass

Ambassadørene av Hans Holbein

”Ambassadørene” er et maleri av Hans Holbein, og ble malt i 1533. Det er et av de mest kjente maleriene fra renessansen, og de forskjellige objektene i maleriet viser til forskjellige kjennetegn fra renessansen.

Klærne til de to mennene viser to forskjellige motpoler i samtidskulturen; den ene er kledd i en drakt som viser at han er verdslig, altså ikke-kirkelig, mens den andre er kledd i en drakt som var typisk for de lærde.

Jordkloden på nederste hylle blir et bilde på alle de geografiske oppdagelsesferdene, blant annet Christoffer Colombus’ reise til Amerika, og ikke minst Magellans jordomseiling, som ble den endelige bekreftelsen på at jorden var rund, og gav grunnlag for det heliosentriske systemet.

Bilde inneholder også mange naturvitenskapelige instrumenter som passer, kvadrant og lignende, som viser at naturvitenskapen var i utvikling.

Det persiske teppet viser tidsperioden sin interesse for nye og eksotiske kulturer og produktene deres.

Bøkene på nederste hylle viser til renessansens økende kunnskap, og trykkerkunsten (1450) var vesentlig for renessansen.

Instrumenter viser at musikk var en viktig del av renessansen.

Den dradde hodeskallen mellom de to mennene kan tolkes som at mye var og alltid vil være usikkert, men at det eneste som alltid vil være sikkert, er døden.

Kilder:

https://fronter.com/aust-agdervgs/links/files.phtml/1826570376$69357838$/Arkiv/Litteraturhistorie/Renessanse/om+renessanse.pdf

http://www.lokus.no/content?marketplaceId=3013582&languageId=1&logicalTitle=content_image_2007.06.30.17.29.04

http://www.lokus.no/content?marketplaceId=3013582&languageId=1&logicalTitle=content_item_1000_3377822

"Kunsten å samtale" av Michel de Montaigne.

Michel de Montaigne var ein fransk forfattar som levde frå år 1533 til 1592. Michel de Montaigne reknast som grunnleggaren av sjangeren essay, som betyr forsøk, skisse, eksperiment. Teksten er skreve i renessansen som varte frå ca 1400- til 1600-tallet.

Michel de Montaigne skriv om kor flott evna til å kunne føre ein samtale er. Han fortel om korleis han interesserar seg for andre sine meiningar, og at han lærar av det motparten har å komme med. Han skriv at han heller vil konversere med dei som er tøffe mot han, enn dei som er redde. Han meiner det er ein større seier i det å overgi seg for nokon andres sterke argumenter for så å ta lærdom av det, enn å sjølv vinne diskusjonen over nokon svake.

Det er tydeleg at teksten er skreve for lenge sida, men innhaldet er framleis relevant. Han er open mot andres meiningar, og sett pris på ein god diskusjon! Skrivemåten er også relativt uformell. Eg skriv relativt på grunnlag av at ordet ’uformelt’ har ein anna betyding nå enn det som var når denne teksten blei skreve. Så for å være frå denne perioden er det ein uformell tekst. Eg synast han har mange gode meiningar som eg kan seie meg einig i.

Det er fleire kjenneteikn i denne teksten som tilseier at det er eit essay. Skrivemåten er personleg, og det er forfattarens meiningar som kjem fram i teksten. Forskjellige samanhenger blir trekt inn i teksten, han fortel fritt om temaet. Teksten inneheld ein del informasjon, supplert med eigne opplevingar og andre ting som fengar lesaren.

Kjelder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Michel_de_Montaigne

Læreboka Grip Teksten.

Bilete: http://researchist.files.wordpress.com/2009/01/montaigne1.jpg