Det Norske Selskab og Johan Herman Wessel

Det Norske Selskab var nærmest en ren herreklubb som bestod av norske studenter i København. På møtene ble det fremført taler, sanger, dikt, improvisasjoner og det ble ofte sterke diskusjoner. Like ofte ble det nok inntatt sterke drinker. De var med andre ord en veldig livlig gjeng! Holberg var på en måte den store helten deres, de var Holberg-dyrkere selv om han ikke lenger var helt moteriktig etter rokokkoens begreper.

Den mest kjente og mest betydeligste av dikterne fra Det Norske Selskab var Johan Herman Wessel. Wessel sine verk utgjorde den mest levende delen av diktningen fra Det Norske Selskab. Wessel og Holberg hadde noen fellestrekk ved sin diktning. Den største forskjellen var nok det at Wessel ikke var ute etter å moralisere leseren på noen som helst måte i tillegg til deres levemåte, hvor Wessel ble omtalt som en drikkfeldig bohem og Holberg som en besteborger.

Et av Wessels mest kjente verk er det komiske diktet ”Smeden og bakeren”. Diktet handler om en smed som i fylla slår til og dreper en person. Smeden blir så klart stilt for retten men det er et problem. Smeden er den eneste i sitt yrke i byen! Noen kommer da opp med ideen om å heller henrette den eldste av de to bakerne de har i byen, for de kan jo klare seg med bare en baker. Bakeren blir da dømt til døden istedenfor smeden, som kan leve videre. Wessel ordlegger seg på en komisk måte som gir diktet humor. Han kaller hodet for planeten og skriver: ”De drakk (jeg selv i kro vil drikke; For annet kommer jeg der ikke).

Wessel kritiserer på sin måte rettsystemet for å ikke alltid dømme riktig mann. Det gjøres feil, og handlinger som fremmer dommerens eget beste blir stilt over fornuftige handlinger.

Uttrykket ”Å rette baker for smed” har sitt opphav i dette diktet. Det vil si at en mann blir dømt for en annen manns ugjerninger!

Ludvig Holberg og "Niels Klims underjordiske reise"!

Ludvig Holberg (1684-1754) kom fra Bergen, og fikk sin akademiske utdannelse ved Københavns universitet. Holberg tok teologisk embetseksamen, og ble utnevnt til professor i 1717. Holberg var den ledende formidling av europisk kulturstrømminger til Danmark-Norge. Erfaringene fikk han fra sine mange reiser til europeiske land som Holland, England, Tyskland, Italia og Frankrike. Han regnes også som den betydeligste forfatteren i kongeriket på 1700-tallet.

I 1714 skrev Holberg den kjente, men også rare, boka ”Niels Klims underjordiske reise” som regnes å være et av høydepunktene i Holbergs karriere. Boken ble opprinnelig skrevet på latin, og gitt ut i Tyskland. Boka er den eneste romanen til Holberg, og var den første science fictionromanen i Norden.

Boka handler om Niels Klim, en nyutdannet og eventyrlysten naturforsker. Niels studerer en hule på Fløyen, men faller oppi hullet og kommer til en underjordisk verden. Han havner på planeten Nazar hvor innbyggerne er trær, og de har sitt eget lille samfunn. Niels havner i trøbbel etter å ha klatret opp i et tre, av typen hunkjønn. Dette blir nærmest sett på som voldtekt, og Niels må møte i retten og få sin dom.

På denne tiden var det sterks sensur i litteraturen, og man kunne ikke kritisere samfunnet uansett hvor ille det var. Dette var mye av grunnen til at Holberg gav boken ut i Tyskland, hvor det var mer åpent for frie ytringer enn i Danmark-Norge på den tiden. Likevel klarer Holberg å lure inn noen momenter som vi ser er knyttet til deres eget samfunn. Trærne på planeten Nazar snakker et språk Niels ikke forstår, og de har et helt annet syn på ting enn det han er vandt til. Det eneste han vet er at det er annerledes enn hva han er vandt til, og bedømmer da innbyggerne so dumme og systemet som latterlig. Dette viser den tids toleranse og åpenhet for nye kulturer, som var meget begrenset. Holberg var også forut sin tid når det gjelder kvinnesyn. Han måtte som sagt møte i retten, hvor dommeren var en kvinne. Sannsynligheten for at det hadde skjedd i den virkelige verden på 1700 er vel lik null, så vi kan si at Holberg var tidlig ute med å ta opp kvinnesaken!