Det Norske Selskab var nærmest en ren herreklubb som bestod av norske studenter i København. På møtene ble det fremført taler, sanger, dikt, improvisasjoner og det ble ofte sterke diskusjoner. Like ofte ble det nok inntatt sterke drinker. De var med andre ord en veldig livlig gjeng! Holberg var på en måte den store helten deres, de var Holberg-dyrkere selv om han ikke lenger var helt moteriktig etter rokokkoens begreper.
Den mest kjente og mest betydeligste av dikterne fra Det Norske Selskab var Johan Herman Wessel. Wessel sine verk utgjorde den mest levende delen av diktningen fra Det Norske Selskab. Wessel og Holberg hadde noen fellestrekk ved sin diktning. Den største forskjellen var nok det at Wessel ikke var ute etter å moralisere leseren på noen som helst måte i tillegg til deres levemåte, hvor Wessel ble omtalt som en drikkfeldig bohem og Holberg som en besteborger.
Et av Wessels mest kjente verk er det komiske diktet ”Smeden og bakeren”. Diktet handler om en smed som i fylla slår til og dreper en person. Smeden blir så klart stilt for retten men det er et problem. Smeden er den eneste i sitt yrke i byen! Noen kommer da opp med ideen om å heller henrette den eldste av de to bakerne de har i byen, for de kan jo klare seg med bare en baker. Bakeren blir da dømt til døden istedenfor smeden, som kan leve videre. Wessel ordlegger seg på en komisk måte som gir diktet humor. Han kaller hodet for planeten og skriver: ”De drakk (jeg selv i kro vil drikke; For annet kommer jeg der ikke).
Wessel kritiserer på sin måte rettsystemet for å ikke alltid dømme riktig mann. Det gjøres feil, og handlinger som fremmer dommerens eget beste blir stilt over fornuftige handlinger.
Uttrykket ”Å rette baker for smed” har sitt opphav i dette diktet. Det vil si at en mann blir dømt for en annen manns ugjerninger!
Veldig bra blogginnlegg Elin :)
SvarSlettDu har med mye fakta, og skriver på en måte som gjør det gøy å lese!