Elin Smeland

Henrik Wergeland er en av Norges mest kjente diktere gjennom tidene. Han levde på 1800-tallet, nærmere bestemt 1808 – 1845. Han ble med andre ord ikke gamle karen. Wergeland studerte teologi og tok en eksamen, men han fikk aldri noen jobb som prest. Han prøvde seg videre på medisinstudiet men tok aldri en eksamen.

Mye av grunnen til at Wergeland ikke fikk noen jobb som prest, var fordi han var veldig ”WHÆÆ!” som Anita sier. Han var en samfunnsengasjert mann, og var ikke redd for å si sine meninger!

Henrik Wergeland skrev diktet ”Til min Gyldenlak” i 1845, på sitt dødsleie. Bare ved å lese teksten får vi et inntrykk av at diktet handler om denne blomsten, Gyldenlaken, som jeg-personen i diktet snakker til. Ved å sette oss inn i diktet kan vi finne en dypere mening. Jeg-personen er i ferd med å gå bort, og sender et kyss til Gyldenlaken. I tillegg sender han et til, som han ber Gyldenlaken ta med til Rosenbusken. Han ber Gyldenlaken hilse til Rosenbusken og si at han ønsker at den skal vokse på hans grav.

Det som gjør til at dette diktet passer inn i romantikken er Wergelands syn på døden. Jeg-personen dør og forlater denne verden, men etter han vil det komme flere som vil vokse og gro, og bli til noe flott! Han ser mennesket som en del av en større sammenheng, som ikke slutter ved døden. Liv går bort og liv kommer til, og et menneskets livsverk går ikke bort i døden, men blir i naturens evige sammenheng!