Henrik Wergeland er en av Norges mest kjente diktere gjennom tidene. Han levde på 1800-tallet, nærmere bestemt 1808 – 1845. Han ble med andre ord ikke gamle karen. Wergeland studerte teologi og tok en eksamen, men han fikk aldri noen jobb som prest. Han prøvde seg videre på medisinstudiet men tok aldri en eksamen.

Mye av grunnen til at Wergeland ikke fikk noen jobb som prest, var fordi han var veldig ”WHÆÆ!” som Anita sier. Han var en samfunnsengasjert mann, og var ikke redd for å si sine meninger!

Henrik Wergeland skrev diktet ”Til min Gyldenlak” i 1845, på sitt dødsleie. Bare ved å lese teksten får vi et inntrykk av at diktet handler om denne blomsten, Gyldenlaken, som jeg-personen i diktet snakker til. Ved å sette oss inn i diktet kan vi finne en dypere mening. Jeg-personen er i ferd med å gå bort, og sender et kyss til Gyldenlaken. I tillegg sender han et til, som han ber Gyldenlaken ta med til Rosenbusken. Han ber Gyldenlaken hilse til Rosenbusken og si at han ønsker at den skal vokse på hans grav.

Det som gjør til at dette diktet passer inn i romantikken er Wergelands syn på døden. Jeg-personen dør og forlater denne verden, men etter han vil det komme flere som vil vokse og gro, og bli til noe flott! Han ser mennesket som en del av en større sammenheng, som ikke slutter ved døden. Liv går bort og liv kommer til, og et menneskets livsverk går ikke bort i døden, men blir i naturens evige sammenheng!

Det Norske Selskab og Johan Herman Wessel

Det Norske Selskab var nærmest en ren herreklubb som bestod av norske studenter i København. På møtene ble det fremført taler, sanger, dikt, improvisasjoner og det ble ofte sterke diskusjoner. Like ofte ble det nok inntatt sterke drinker. De var med andre ord en veldig livlig gjeng! Holberg var på en måte den store helten deres, de var Holberg-dyrkere selv om han ikke lenger var helt moteriktig etter rokokkoens begreper.

Den mest kjente og mest betydeligste av dikterne fra Det Norske Selskab var Johan Herman Wessel. Wessel sine verk utgjorde den mest levende delen av diktningen fra Det Norske Selskab. Wessel og Holberg hadde noen fellestrekk ved sin diktning. Den største forskjellen var nok det at Wessel ikke var ute etter å moralisere leseren på noen som helst måte i tillegg til deres levemåte, hvor Wessel ble omtalt som en drikkfeldig bohem og Holberg som en besteborger.

Et av Wessels mest kjente verk er det komiske diktet ”Smeden og bakeren”. Diktet handler om en smed som i fylla slår til og dreper en person. Smeden blir så klart stilt for retten men det er et problem. Smeden er den eneste i sitt yrke i byen! Noen kommer da opp med ideen om å heller henrette den eldste av de to bakerne de har i byen, for de kan jo klare seg med bare en baker. Bakeren blir da dømt til døden istedenfor smeden, som kan leve videre. Wessel ordlegger seg på en komisk måte som gir diktet humor. Han kaller hodet for planeten og skriver: ”De drakk (jeg selv i kro vil drikke; For annet kommer jeg der ikke).

Wessel kritiserer på sin måte rettsystemet for å ikke alltid dømme riktig mann. Det gjøres feil, og handlinger som fremmer dommerens eget beste blir stilt over fornuftige handlinger.

Uttrykket ”Å rette baker for smed” har sitt opphav i dette diktet. Det vil si at en mann blir dømt for en annen manns ugjerninger!

Ludvig Holberg og "Niels Klims underjordiske reise"!

Ludvig Holberg (1684-1754) kom fra Bergen, og fikk sin akademiske utdannelse ved Københavns universitet. Holberg tok teologisk embetseksamen, og ble utnevnt til professor i 1717. Holberg var den ledende formidling av europisk kulturstrømminger til Danmark-Norge. Erfaringene fikk han fra sine mange reiser til europeiske land som Holland, England, Tyskland, Italia og Frankrike. Han regnes også som den betydeligste forfatteren i kongeriket på 1700-tallet.

I 1714 skrev Holberg den kjente, men også rare, boka ”Niels Klims underjordiske reise” som regnes å være et av høydepunktene i Holbergs karriere. Boken ble opprinnelig skrevet på latin, og gitt ut i Tyskland. Boka er den eneste romanen til Holberg, og var den første science fictionromanen i Norden.

Boka handler om Niels Klim, en nyutdannet og eventyrlysten naturforsker. Niels studerer en hule på Fløyen, men faller oppi hullet og kommer til en underjordisk verden. Han havner på planeten Nazar hvor innbyggerne er trær, og de har sitt eget lille samfunn. Niels havner i trøbbel etter å ha klatret opp i et tre, av typen hunkjønn. Dette blir nærmest sett på som voldtekt, og Niels må møte i retten og få sin dom.

På denne tiden var det sterks sensur i litteraturen, og man kunne ikke kritisere samfunnet uansett hvor ille det var. Dette var mye av grunnen til at Holberg gav boken ut i Tyskland, hvor det var mer åpent for frie ytringer enn i Danmark-Norge på den tiden. Likevel klarer Holberg å lure inn noen momenter som vi ser er knyttet til deres eget samfunn. Trærne på planeten Nazar snakker et språk Niels ikke forstår, og de har et helt annet syn på ting enn det han er vandt til. Det eneste han vet er at det er annerledes enn hva han er vandt til, og bedømmer da innbyggerne so dumme og systemet som latterlig. Dette viser den tids toleranse og åpenhet for nye kulturer, som var meget begrenset. Holberg var også forut sin tid når det gjelder kvinnesyn. Han måtte som sagt møte i retten, hvor dommeren var en kvinne. Sannsynligheten for at det hadde skjedd i den virkelige verden på 1700 er vel lik null, så vi kan si at Holberg var tidlig ute med å ta opp kvinnesaken!

Glory, glory, Man United, And the reds go marching on, on, on!

Hver eneste dag lenker tusenvis av mennesker seg til tv-skjermen for å se favorittlaget sitt spille fotballkamp. Hvordan har det seg slik at en person kan føle seg så tilknyttet til et lag som ofte befinner seg i et land langt borte? Man trenger ikke å være super fotballinteressert for å ha et favorittlag. De fleste har et lag som får dem til å smile litt bredere når de vinner.

Som dere kanskje har skjønt av innledningen, er det Manchester United som ligger mitt hjerte nærmest! Jeg startet min karriere som ManU-supporter da jeg var ca 12år gammel. Samtidig kom min interesse for fotball generelt. Lagvalget var nok basert på at Ole Gunnar Solskjær var Norges mest kjente fotballspiller på den tiden, og at min eldre fetter for lengst var helhjerta supporter.

Manchester United regnes blant en av de fire store i England, sammen med Chelsea, Liverpool og Arsenal. United er regjerende ligamestere i engelske Premier League, og ligger for tiden på en andre plass i årets liga, ett poeng bak ledende Chelsea, men med en kamp mer spilt. De vant også Champions League i 2007/2008 sesongen og VM i fotball for klubblag i 2008.

Her er litt enkel fakta:
- Laget ble dannet i 1878 under navnet Newton Heat.
- Byttet navn til sitt nåværende i 1902.
- Kallenavn: The Red Devils.
- Hjemmebane: Old Trafford.
- Spiller med flest kamper: Ryan Giggs (814 kamper)
- Kaptein: Gary Neville (Neville har hatt hele sin profesjonelle karriere i klubben, og har vært
klubbens førstevalg på høyrebacken siden 1994)
- Hovedtrener: Sir Alex Ferguson.

Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Manchester_United
Bilde: http://www.footiedb.com/wp-content/uploads/2008/04/manchester_united_7_1600x1200.jpg

Barokken!

I barokken var det viktig å prise Gud, og takke han for alt vi hadde. Det handler om hvor usikkert alt er her på jorda og hvor stor og mektig Gud er. I barokken var det vanlig med virkemidler som overdrivelse og dramatikk, og man slapp følelsene løs.

Kunst og musikk var viktig i barokken. Religion var også et tema her, men ofte satt i en dramatisk posisjon. Kontraster ble også mye brukt, både i musikk og billedkunst, som for eksempel svak og sterk lyd og mørt og lyst.

En av barokkens mest kjente komponister var Antonio Vivaldi, som du ser på bildet. Han ble født i Venezia 4. mars 1678 og døde i Wien den 28.juli 1741. Han er kjent som den som overførte barokkmusikken videre til klassisk musikk. Verkene hans varierte med hurtige og langsomme partier, altså motsetninger som var et mye brukt virkemiddel i barokken. Rytmen i verkene hans er også bastante, noe som var typisk for barokkmusikken.

Kilder:

Lærerboka "Grip teksten"

http://no.wikipedia.org/wiki/Antonio_Vivaldi#Musikk

"Herre Gud, ditt dyre navn og ære" av Petter Dass

De fleste har hørt denne salmen en gang i blant, enten i kirka, på konfirmantundervisning eller i andre sammenhenger, men de aller færreste kan innholdet i hele salmen. Selv er jeg blant disse som kan den første linja, og som kanskje husker mer etter hvert som sangen blir sunget. Dermed visste jeg ikke hva innholdet i selve salmen var, og første gang jeg leste den tenkte jeg at dette måtte være en overdreven versjon av den originale.

Etter å ha diskutert salmen i klassen, fikk jeg vite at dette faktisk var den ekte salmen, noe som var ganske overraskende for meg!

Salmen ”Herre Gud ditt dyre navn og ære” er skrevet av Petter Dass i 1698, men ble ikke trykket før i 1715. Salmen kom inn i salmebøkene i 1909.

Vi kan plassere denne salmen i barokken som var på 1600-tallet.

Noe som kjennetegner salmen er overdrivelse, som var det som gjorde til at jeg antok at dette ikke var den salmen som blir sunget i kirka. Men i barokken var det mye overdrivelse, og dette gjenspeiles i tekstene fra denne epoken. Forfattere fra denne perioden tok ofte opp et religiøst emne, og denne salmen er intet unntak for den har et sterkt bibelsk preg.

Kilder:

http://folk.uio.no/jonv/norsksider/hergud.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Petter_Dass

Ambassadørene av Hans Holbein

”Ambassadørene” er et maleri av Hans Holbein, og ble malt i 1533. Det er et av de mest kjente maleriene fra renessansen, og de forskjellige objektene i maleriet viser til forskjellige kjennetegn fra renessansen.

Klærne til de to mennene viser to forskjellige motpoler i samtidskulturen; den ene er kledd i en drakt som viser at han er verdslig, altså ikke-kirkelig, mens den andre er kledd i en drakt som var typisk for de lærde.

Jordkloden på nederste hylle blir et bilde på alle de geografiske oppdagelsesferdene, blant annet Christoffer Colombus’ reise til Amerika, og ikke minst Magellans jordomseiling, som ble den endelige bekreftelsen på at jorden var rund, og gav grunnlag for det heliosentriske systemet.

Bilde inneholder også mange naturvitenskapelige instrumenter som passer, kvadrant og lignende, som viser at naturvitenskapen var i utvikling.

Det persiske teppet viser tidsperioden sin interesse for nye og eksotiske kulturer og produktene deres.

Bøkene på nederste hylle viser til renessansens økende kunnskap, og trykkerkunsten (1450) var vesentlig for renessansen.

Instrumenter viser at musikk var en viktig del av renessansen.

Den dradde hodeskallen mellom de to mennene kan tolkes som at mye var og alltid vil være usikkert, men at det eneste som alltid vil være sikkert, er døden.

Kilder:

https://fronter.com/aust-agdervgs/links/files.phtml/1826570376$69357838$/Arkiv/Litteraturhistorie/Renessanse/om+renessanse.pdf

http://www.lokus.no/content?marketplaceId=3013582&languageId=1&logicalTitle=content_image_2007.06.30.17.29.04

http://www.lokus.no/content?marketplaceId=3013582&languageId=1&logicalTitle=content_item_1000_3377822